Under the hill and far away

PVRene til Get er kjent for å lage mye trøbbel med opptak – de hakker, henger og kræsjer fort. Oftest er det harddisken som står bak. Disken blir fort varm, den får mye juling, er ofte slitt og kanskje ikke av all verdens kvalitet i utgangspunktet. Det går an å prøve enkle tiltak som å formatere disken fra menyen i boksen eller prøve å kjøle ned hele Get-boksen, men den klart beste løsningen er å sette inn en mer egnet harddisk – en 2,5″ disk ment for laptopper vil for eksempel være stillere, kjøligere og mer solid.

Nå er ikke Get-boksen noen vanlig PC, så det kreves litt ekstra påpasselighet. Den har små egne vrier på diskformatet, så man kan ikke uten videre bruke en PC/Mac/Linux-formatert disk (en helt blank, uformatert disk bør virke dog). I tillegg er størrelsen fast definert i software — man kan ikke sette inn en mindre disk, og en større vil kunne trøble — og den ekstra plassen i en større disk vil uansett ikke bli brukt. Dermed er 250Gb den størrelsen man bør ha, og man bør lage en bit-for-bit identisk kopi av den originale disken for å unngå trøbbel.

Så hva trenger man og hvordan gjør man?

Read the rest of this entry »

New external fan

My old Tvix 6500 has done a swell job over the years, but it has also had some problems. In the beginning it was noisy, and a bit warm, so I followed instructions over at the MPCClub foras to replace the fan with a more silent one. That required some soldering and careful handling, but not too much. The result was certainly an improvement, but the black box still got the occasional overheating hiccups on hot days.

The solution was a bigger fan. It pushes more air, and can be more silent as well.

The simple trick was using a 40 to 60 mm plastic adaptor, for instance from an online store like KustomPCs or FrozenCPU, and sticking it to the outside of the fan vent instead of keeping it inside the box.

Fan and blue plastic adapter

Instead of using normal screws, which would not fit anyway, I used a “super tape” from the hardware store, that is a thick, squishy and clear double sided tape. The tape sticks like super glue, and has the added benefit of dampening movement noise much better than screws would. Having already done the magic soldering on the inside, it was plug and play for the fan itself, but keeping the fan on the outside means you can choose to use a USB-port for power instead of soldering new wiring on the inside (there are adapters for that, too).

Total cost: About €10-15.

The final result: A silent and completely stable Tvixbox.

SilenX fan

Kort nevning av to nye typer argumentasjon jeg har sett beskrevet, én helt nylig, og én gammel som ser ut til å være i oppblomstring.  Har vi her to nye ord i retorikkvokabularet?

Proteseargument/Protese-for-fot-argument

“Vi vil amputere benet ditt, men vi tilbyr samtidig langt bedre proteser enn før – og en bonus: du beholder armen. ”  (Jon Wessel-Aas)

(Når du viser til en forbedret, men likefullt ganske mindreverdig kompensasjon som et argument for å innføre det du faktisk må kompensere for)

Salatargument/Hamburger og salat-argument

I helseråd: For å bli slank, kutt ut salaten fra hamburgeren.

(når du anbefaler noe som er teknisk korrekt (det vil redusere kalorier totalt å fjerne salaten), men som tar fokus vekk fra det som er hovedsaken og er generelt villedende. Litt beslektet med røde sild eller å fjerne barnet med badevannet.)

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det danser tre alver på tjernet %%

Myrull danser først, nøkken kommer så
Den tredje har kledd seg med tåke

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det lever tre féfolk uti skogen %%

Huldra hun bor der, skogtroll bor der òg
Og dypt under jorden de som dysser

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det bor tre vetteslag i berget %%

Nissene på topp, under bor det dverg
Og dypt nedi fjellet en jotne

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det venter tre skrømt nedi havet %%

Midgardsormen svær, draugen kald og fæl
Ved skjæret ligger selfolk og lokker

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det bor tre varslag i byen %%

Spøkelser på slott, småtusser i kott
Og mennesker som lever uten hjerte

%% Byssan lull, koka kittelen full
Det står tre engler ved din skulder %%

Mikael så sterk, Rafael så klok
Den siste er bare din egen

Experts and foresighters keep telling me the PC is dead as a platform. My personal PC is certainly at the end of its lifespan: No reasonable upgrades seem to be able to make it last just that little longer anymore. I will have to get a new one.

So – although I somehow doubt it — I have been forced to construct what might be my last classical PC.

Read the rest of this entry »

Design is important.

When choosing a theme for this blog, I realised a couple of things:

1) I really dislike most of the generic blog themes I found. They are too newspapery, too boring, to corporate or too messy. Few read well.

2) Most theme designs look corporate or newspapery, or they look very personal, nerdy or teeny. Neither appeals to me.

3) Very few designs combine good accessibility with — well, any other quality.

In the end, I found out that I will need a custom design to fit my demands. In the meantime, I chose this design as a temporary holder look.

So, why this design?

1) It is simple both in looks and code. It has little mess, and was easy to edit and adapt.

2) It sends a signal that this blog is not to be taken too seriously, it does not look corporate or professional, which is very much intended. If it disencourages people who look for professional looking stuff, this is part of the intention.

3) It has some (I admit not too subtle or appealing) relationship to the blog title. Which again comes from the street I live in. I don’t really mind that it is a bit tired with Tolkien-thematics, or fanboy thematics in general.

So, in due time, this blog will look better, as well as more serious. And due time does not mean tomorrow, I’m afraid.

Når Georg Apenes går av, lar han en rekke gode begreper og saftige vendinger igjen som arv. Et av de beste er “totalitært svermeri” 

For hva er det totalitære? Det som vil dekke alt — eller i hvert fall det som søker å dekke stadig større deler av livet.  Samfunnet er fullt av totalitære trekninger  – selv om det er også fullt av det motsatte: fragmenterende eller frigjørende drag. 

Jerusalem - fra filmen (se mer på NFI)

For mange er sverming kanskje noe som mest passer inn i glansede bladers beskrivelse av unge menneskers utsvevenheter og mer eller mindre romantiske følelser. For andre handler det mest om flygende vesener. I min bransje er svermer en fantastisk, effektiv og futuristisk måte maskiner, programmer og verdensvever organiserer seg selv på. 

Men svermeri, i Apenes’ bruk av det, er et ord som jeg alltid vil assosiere med Jerusalem av Selma Lagerlöf. 

Jerusalem handler om mye, men blant annet om svermere i gamle Luthers originale intensjon: Religiøse sekter og ekstremister, de som lar seg fange inn av karismatiske ledere og blindt følger dem inn i den ene ulykken etter det andre. Bevegelser som tar hele livet ditt — er totalitære — og skalter og valter med det etter innfall og lyst. En svermer er ikke noe søtt, det er noe tragisk.  

Selma Lagerlöf mot svermeriet

Jerusalem handler også om en av statskirkens tradisjonelle og viktige roller: Å være et bolverk mot svermeri. Statskirkeprestene skulle verge naive borgere mot åndemanere, magikere, hensynløse karismatikere og kyniske folkeforførere.  Statskirken var fornuftens forsvarer mot   forkvaklet religiøsitet og dens outrerte galskap og ekstremisme.  Det lå en sterk paternalisme i denne tanken, og noen ganger gikk forsvaret et godt stykke for langt. I manges øyne forsvant også det forsvaret mot svermerne en gang i mellomkrigstiden, og endel vil vel også mene at svermere rett og slett har tatt over mye makt innenfor kirkens institusjoner de siste tiårene.  Alt etter ens definisjon av hvor grensen går og hvem man rettgildt eller ei kaller for svermere.  Kirkens liv er mangfoldig og mangefrontet.  

Men alt ekte svermeri tenderer å ende i det totalitære, og etterhvert i en eller annen form for ulykke. Deri ligger er svermeriets natur.  Georg Apenes’ bruk av ordet er derfor treffende på grensen til å være smør på flesk: Forlokkelsen blant dem som vil vite og overvåke alt er som i en karismatisk sekt, hvor frelsestroen overgår all fornuft og jordiske begrensninger, og resultatet kun kan ende i det tragiske.

Ebooks can be fun, too. But creating them is still a bit tricky.  I have been playing a bit around with the formats, and tried to convert a couple of books set in Word and PDF into kindle/mobi and epub (for iPad, Sony and everything else). It turns out this was pretty tricky without having Office/Word or InDesign installed — and I have neither at my private computers. Neither can I install any converters at my locked-down work computers.  It turns out that all the cool converters I tried required one of those packages installed. No juice for Apple Work or Open Office users.

The solution was to use a little known shareware word processor called Atlantis, and use the Word-formatted originals (not PDF).

So step by step, on a Windows computer:

Read the rest of this entry »

Noen ganger undres jeg altså over hvordan alt blir en mening i mange norske samtaler og offentlige debatter. Ytringer blir, rett eller ei, tolket som meninger og synspunkt — og gjerne klattet på en ideologi eller religion om debatten hetes opp.

Jeg forstår det mest som et totalitært meningsregime: Det er ikke lov å ikke mene. Hypoteser og kjølige beskrivelser er ikke noe som finnes.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe om aktuelle saker i denne bloggen, men her er et unntak. I debatten om Eia og samfunnsforskerne, er det ett perspektiv jeg savner: Nemlig forholdet mellom de som legger alt under meningene, og de som søker å beskrive ved å legge sin mening i jern.

For det er nettopp det som kjennetegner den rasjonelle søken: Å tøyle sin mening, framfor å la den styre. Dette er idealet vi skulle bygge vårt demokrati og kunnskap på.

For et lite tiår siden leste jeg en akademisk artikkel som mente at den søkende og utprøvende samtale ville dø som følge av allesteds-nettet, når folk slo opp en autoritet på mobilwebben i stedet for å selv søke det beste svaret gjennom samtale. For at dette skulle stemme måtte både autoritetstroen (den intellektuelle latskapen) og autoritetstilgangen (webben overalt) vokse.

Jeg vil ikke gi teknologien gi skylden for at dette faktisk ser ut til stemme ganske godt i dagens Oslo-offentlighet. Det har vært god pietistisk og politisk grobunn for slike vokster, lenge, og teknologien åpner for søken og debatt såvel som autoritetsbekreftelser. I det stille noterer jeg meg at meninger også hersker i bloggosfæren: Popularitet krever gjerne et solid meningsfokus, foruten alt det andre som også trengs.

I det store og hele ender slike skuer gjerne opp som den klassiske tegneserien: Voksenbildet av “min pappa er sterkere enn din”. Det er overmåte uinteressant for andre enn de hylende. Men i blant kan det virke økende ensomt å være blant dem som heller enn å hyle, foretrekker å beskrive de som så gjør.

This has been a devastatingly cold winter in these parts. Or at least, colder than any other winter in a generation or so. Thus, the topic of insulation has been on everybody’s lips and todo-lists, including mine.

Our 120-year old 19th century-bourgoisy-apartment in the middle of the city is already pretty well insulated by Oslo apartment standards: Hi-tech insluation materials all over and dual windows which still hold their own after 120 years.  The door however, is also a 120 years old, and still has single pane glass (although of a modern anti-burglary type). In time, we will replace or refurbish the door completely, but in a historical and protected building that’s at least a €10.000 job. In the meantime, fixing those single pane glasses could really help keeping the hallway warmer and heating bill low.

So, what was the fix?

Instead of 6 complete and new, high-insulation window panes for the door (also €1500 job or more), I opted for plastics.

Read the rest of this entry »